Hverdagens små prosjekter

For Gunvor Elisabeth Johansen (75) i Sulitjelma handler det om de små valgene vi gjør i det daglige.

Bilde av Gunvor Elisabeth Johansen

Foto: Nadia Norskott

– Summen blir større enn vi tror.

Minnet sitter spikret fast. Hun følte seg så fin der hun som ung, stolt mamma trillet på sin lille datter i nysydd drakt. I dag kan Gunvor ta fram bildet og titte på det: Tweedjakken med den flotte pelskragen, trangskjørtet som passet perfekt.

– Jeg husker så godt at min mor sa det: «Æ tar og snur kåpa mi, og syr dæ en drakt.»  

Ikke fordi hun måtte, mener Gunvor. Hennes mor, født i 1904, var en av de få mødrene i Sulitjelma som hadde egen inntekt. Hun var brakkekokke med 15 mann i kosten, og faren var brakkesjef. Den lille familien disponerte to brakkerom med kvistrom over, og Gunvor husker så godt lyden av singermaskinen som faren etter hvert monterte motor på. Maskinen gikk i arv, og sveiva, som var godt bevart, ble montert tilbake på maskinen da den kom i Gunvors eie.

– Da gjenkjente jeg lyden. Den forbandt jeg med at jeg lå på loftet og lyttet til mamma som satt og sydde på kveldene. En godfølelse jeg med letthet hentet tilbake. Det må bety at mamma sydde mye, sier Gunvor.

Den gode følelsen av å få noen nytt ut av noe som var velbrukt, har Gunvor tatt med seg.

Ikke fordi det har handlet om den store innsparingen, men heller de små tingene som har gjort hverdagen god.

– Det handler om verdier, om å få til noe, klare seg med det en har, framfor å springe på butikken.

Bilde av Gunvor Elisabeth Johansen

Foto: Nadia Norskott

For henne og ektemannen Bjarne som gikk bort sist høst, har det vært mye glede i hverdagens små prosjekter. Det kunne være å dyrke sin egen potet på en liten hageflekk, henter inn urter som ble tørket til te eller krydder, og bruke kompostbingen i bakhagen. Å gripe fatt i gammel kunnskap for å drøye ressursene, har vært en livsstil. Noe hun gjerne gir videre til neste generasjon. Som da ullgenseren til oldebarnet Johannes på fem år var blitt for kort i ermene.

–Å sprette dem av, strikke på i overkant, for så å sy dem på, er for meg en fin ting å gjøre. Genseren varer og varmer, og jeg tror min egen erfaring med varme, gode klesplagg ligger i hver maske, som gode tanker til den som får, sier oldemor.

Tilhørighet blir en tilleggsdimensjon i et sånt prosjekt, det handler om positive tanker og omsorg.

Gunvor innrømmer at denne høsten og vinteren ble tøff. Det er en stor overgang å bli alene, prosjektene har de alltid vært to om.

– Men utpå vinteren hentet jeg opp en boks blåbær fra fryseren, kokte blåbærsyltetøy som jeg fylte på små glass som jeg hadde vasket og tatt vare på, og koste meg med å lage fine etiketter til glassene. Og mens jeg satt der og tegnet blåbær som jeg fargela i lilla og blått, kjente jeg på en glede. Det var en sånn positiv følelse som fikk meg til å forstå at nå var jeg kommet et stykke videre. Det gjorde meg uendelig takknemlig, sier Gunvor Elisabeth Johansen.


Gunvors hverdagstips:

  • Gensere med isydde ermer kan enkelt «vokse» med barnet ved å forlenge ermene

  • Hjemmestrikkede ullbukser forlenges enkelt

  • Ta jobben med kompost, du får billigere renovasjon og god gjødsel.

  • Kast aldri mat! Middagsrester til kvelds er en god vane for meg.

  • Blandingssyltetøy drøyer bærene. Jeg blander rabarbra og tyttebær, og plomme og eple.

  • Men eplebiter (helst med skall) i blåbærsyltetøyet gjør at du slipper tykningsmiddel

  • Nette, små glass blir tatt vasket og tatt vare på. De brukes til hermetisering.

  • Tørket mynte blir fantastisk te. Tørkes i stekeovn på 30 grader.

  • En liten jordflekk gir nok potet til vinterbruk

 
Bilde av hjemmelaget syltetøy

Foto: Nadia Norskott

Forrige
Forrige

Posefri april – og gratis gjenbruksposer i praksis

Neste
Neste

Gjenbruk ligger i ryggmargen